Respekt er ikke universelt
Ofte når det er tale om kulturforståelse og kulturelle forskjeller - så kan man gjerne høre minst en person som kan si “Så lenge vi har respekt for hverandre, så går det vel bra”? Det høres riktig ut, og på ett verdimessig plan så stemmer det. Men i praksis så ser ikke respekt likt ut for alle. Idealet om respekt er universelt. Formen det tar, er kulturelt betinget.
Når respekt betyr ulike ting
For mange i Norge kan respekt handle om å si ting “som de er”. Å dele informasjon, og tilbakemeldinger åpent oppfattes som tillitsskapende og respektfult. Noen lærer tidlig at det handler om å lytte, være høflig og behandle andre slik vi ønsker selv å bli behandlet. Respekt kan være å be om å gi “tydelige” tilbakemeldinger, bidra i diskusjoner og ytre mening.
For andre kan kan dette virke konfronterende eller respektløs. Kanskje signaliseres respekt ved å dempe uenigheter, bruke indirekte språk og vise høflighet via tilbakeholdenhet. Å kritisere offentlig, eller å motsi en leder, kan oppfattes som å “miste ansikt”.
Når slike forskjeller møtes, kan misforståelser oppstå. En part kan oppleve seg selv som etterretlig og profesjonell, mens en annen part som direkte og ufølsom. Begge viser respekt - men på ulike måter. Derfor trengs kulturell intelligens.
Kulturell intelligens som nøkkelkompetanse
Når vi utvikler kulturell intelligens (CQ) får vi verktøy til å navigere disse forskjeller som oppstår, både i norske flerkulturell team og i globale sammenhenger. CQ handler om evne til å forstå og tilpasse seg ulike kulturelle mønster. Ved å bruke CQ har vi med oss at respekt ikke er en universell standard.
Med høy CQ spør vi ikke bare “hvordan viser jeg respekt”, men “hvordan oppleves respekt for den andre”?
Det betyr ikke at man må gi opp egne verdier og preferanser. Men det handler om at man har evner å tilpasse kommunikasjonen nok til at den bygger tillit - og ikke avstand.
Det flerkulturelle Norge
Det norske arbeidslivet er i dag blant Europas mest kulturelt mangfoldige. Over én av fem innbyggere har flerkulturell bakgrunn (SSB, 2025). Mangfoldet i perspektiv, erfaringer, verdier og språk er en realitet i både sivilsamfunn, kommuner og virksomheter.
Dersom vi antar at en bestemt måte å vise respekt på er universell, risikerer vi å overse og utestenge verdifulle perspektiver. Med CQ lærer mennesker og organisasjoner å se forskjeller som innsikt, ikke som avvik. Vi lager miljøer som er bevisst at respekt kan dukke opp i mange former. Og hvor team vokser seg sterkere fordi man anerkjenner ulikhetene som en styrke, og bruker de direkte inn i arbeid og tjenesteutforming.
Respekt i globale team
For norske virksomheter som samarbeider internasjonalt, kan forskjellene i respektforståelse bli enda tydeligere. En leder som er vant til flat struktur og uformell tone, kan møte misforståelser i kulturer der hierarki og formalitet er normen.
Ved å bruke CQ til å lese situasjonen og justere kommunikasjonen – for eksempel ved å gi tilbakemeldinger privat, bruke høfligere tiltale eller vise mer prosess før beslutning – bygger man respekt på mottakerens premisser uten å kompromittere egen integritet.
Respekt krever mer en gode intensjoner
Å vise respekt handler ikke bare om gode hensikter, men om å forstå hvordan den oppleves av andre. Kulturell intelligens hjelper oss å legge merke til hvordan respekt uttrykkes forskjellig, stille spørsmål når vi er usikre, og justere kommunikasjonen der det bygger tillit.
Felles ambisjon - ulik praksis
Respekt ser ikke likt ut for alle, men ønske om å forstå og samhandle effektivt og tillitsbasert er stort sett universelt. Når vi utvikler og bruker kulturell intelligens blir vi bedre i stand til å samarbeide i ett mangfoldig Norge - samt på tvers av landegrenser. Vi bygger tillit, ikke avstand. Arbeidshverdagen blir enklere, og vi bygger team som er innovative, effektive og fremtidsdyktige.
Bakgrunn og forskning (lenket i tekst)
Mackenzie, L., & Wallace, M. E. (2011). The communication of respect as a significant dimension of cross-cultural communication competence. Tilgjengelig på:: http://cscanada.net/index.php/ccc/article/viewFile/j.ccc.1923670020110703.175/1927
Khalaila, R., Dasgupta, J. & Sturm, V. (2023). The neuroscience of respect: insights from cross-cultural perspectives. Tilgjengelig på: https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles/10.3389/fpsyg.2023.1259474/full#B34